Toppbilde på kommunens nettside med kontaktopplysninger. Surf på nettsiden via telefon 32 16 11 02, Vanlig telefon 32 16 11 00, epost postmottak@hole.kommune.no, adresse Viksveien 30, 3530 Røyse, telefaks 32 15 90 03 Hole kommune
Les denne artikkelen

Bønsnes Kirke

PDF- fil  - Informasjonsplakaten på utsiden av kirken (Foto & layout: Mandt)


Teksten er fra:
Norske minnesmerker, Norske kirker, Buskerud, av Sigrid og Håkon Christie, Bind II, Gyldendal Norsk Forlag. Oslo 1986.
Løyve til å legge ut på nettet er gitt av forfatter.

Bilder og bildetekster er tatt fra andre kilder.

Bønsnes kirke. Kulltegning

Bønsnes kirke.
Kulltegning av Jon Rømmesmo

Kirken ligger ved Bønsnes-gårdene ca. 5 km syd for Hole kirke på sydspissen av neset som går ut i Tyrifjorden fra nord. Kong Olav Haraldsson, som ble helgenkåret etter sin død 1030, vokste opp på Bønsnes, og det heter seg at kirken er bygget på hans initiativ. I Norske Gaardnavne antas gårdens opprinnelige navn å ha vært "Bænhussnes" og at den har fått navn etter kirken, som altså skal ha fungert som "bønhus". Det heter videre at hvis denne "... Forklaring af Navnet er riktig, maa denne lille Kirke oprindelig have været et Gudshus af lavere Rang ... ". Det kjennes da heller ikke opplysninger om at den har vært sognekirke, men derimot har den, så langt de skriftlige kilder rekker, vært kalt gavekirke eller lovekirke. Da landets øvrige kirker ble solgt 1723, ble Bønsnes kirke holdt utenfor salget. Oppsitterne på nabogårdene har regnet den som sin eiendom og har sørget for at en kirkeverge har ført tilsyn med kirken og forvaltet dens midler. Det er ikke kirkegård ved kirken, som antagelig ikke har hatt gravrett. Det skal imidlertid være funnet kister under kirkegulvet. Prokurator Anders Christensen, som hadde gitt betydelige gaver til kirken, fikk adgang til å sette opp et murt gravkapell ved kirken 1726.

Kirken har åpenbart vært forfallen i 1500-årene. I 1574-77 heter det i Pouel Huitfeldts stiftsbok at det ikke gjøres tjeneste ved kirken og at dens inventar er blitt overført til Hamar domkirke. Etter at kirken var blitt satt i stand igjen, meddeler sognepresten i Hole 1728. "... Efftersom Bønsnæs Kircke er en gammel gafve og Lofve Kircke af gl. tid. og endnu i denne tid ej hafver nogen indkomme, men vedligeholdes af Almuens gafver og hvis andre got Folck til den vil gifve; Der paa den Skich og Sædvane, som ved saadanne Gafve og Lofve Kircker paa andre Steder holdes, haver ieg, i Herrens Nafn, effter Almuens for got befindende, anordnet, et hvert Aars St Hans Dag at holde en aparte Prædichen i Samme Kircke, paa hvilchen Dag Kircken skal nyde en aarlig ofr Dag hereffter, til denne Kirchis vedligeholdelse, hvormed i Dag d. 24juni 1728 blef giort anfang ... ". Ordningen med messe Sct. Hans-dag med ofring til kirken ble opprettholdt til 1740, da den nye prest i Hole nektet å forrette, men ble tatt opp igjen, da det kom ny prest 1752. 1 Hole kirkes kallsbok 1818 er anført at "... Bønsnæs Kirke vedligeholdes ved en Tavles Ombæring paa Gudstjenestens Dage der, Il Gange om Aaret ... ". Sognepresten i Hole er nå pålagt å holde 6 gudstjenester årlig i kirken.

BYGNINGEN

Bønsnes kirke desember 1998

Bønsnes kirke fra sør
Foto: Per Mandt

Kirken består av en liten langkirke av sten fra middelalderen med et senere tilføyet tretårn foran vestgavlen. Middelalderens stenkirke var forfallen og ute av bruk i 1500- og 1600-årene. Det heter seg at den var brent ved lynnedslag, og de innvendige gavlmurer, som står uten puss, er brannskadet. Det er mulig at brannen har funnet sted tidlig i middelalderen, for kirken har i behold inventardeler fra 1200-årene. Opplysningen om at det gamle spontekkede tak var råttent og dårlig, tyder på at kirken ikke var brannherjet etter reformasjonen. I et tingsvitne fra 1727 heter det at "... Bønsnæs Kirke staaende paa Gaarden Bønsnæsis Grund, haver af Gammel tiider værit opmuuret Capell som in Anno 1675 stod ubrugelig og Øde, formedelst Muurens Brøstfeldigheds skyld, tilmed uden Tag og aldeelis nogen slags indreedning, indtil Da værende Sorenskriver her paa Stædet nu Salige Mand Jens Tygesen Lund, som boede paa Gaarden Bønsnæs til Guds Æris forfremmelse af Ynksomhed over samme Cappell der kunde med hans egen, og got Folks Hielp komme paa Faade igien og blive til En kirke og Guds Huus effter sin Dannelse og skikkelse - efftersom; hun tilforn af Tordenild var forbrændt og Beskadiget. Hvorfor Bemelte Salige Sorenskriver udj Aaret 1675 lod giøre en Gavebog, indbunden og Nummereret, hvorudj fromme Guds Mennesker som til dens reparasjon noget give ville, Sig kunde indskrive ... ". Sorenskriver Jens Tygesen Lunds initiativ førte til at det ble gitt gaver til kirken i form av penger, byggematerialer og naturalia fra bygdefolk, sagbrukseiere og trelasthandlere, slik at istandsettelse av kirken kunne starte 1680. Kirken kom imidlertid ikke i bruk før 1728, og da ble den utstyrt med inventar, som for en stor del ble skjenket av prokurator Amders Christensen Frøshaug. Det utseende som kirken fikk ved disse arbeider har den senere beholdt.

Vei til kirken

Kirkeveien
Foto: Per Mandt

Murer. Kirkens murer er ca. 130 cm tykke. De har rettlinjet flukt, og murflatene er loddrette og jevne. Murene er pusset utvendig og innvendig. Partier av utvendig puss er skallet av, og her kan murverket studeres. Det består dels av lokal brunrød og gråblå sandsten, dels av andre stensorter med kortere og høyere formater, som er samlet i høyere skift. Stenflatene er jevne og loddrette, og det er murt med gjennomgående skiftegang. Hjørnestenene er tiltuktet rettvinklet. Bare i sydøstre hjørne, hvor terrenget er lavest, er det synlig sokkel av sandsten.

Øvre del av begge gavlmurer ble avrevet da kirken fikk nytt tak med lavere reisning i 1800-årene. Tidligere har takene vært steilere, og gavlene har da vært høyere. I 1733 heter at kirken har "... en meget tyk, sterk og bestandig Muur, med høye og spidse Gaufler...". Murene har ikke spor som tyder på at kirken har stått i ruin, og den murreparasjon som nevnes i forbindelse med at kirken ble satt i stand 1681, synes ikke å ha vært dyptgripende. Pussing og kalking av murene omtales derimot jevnlig. I 1838 arbeidet "Ole Muurmester" 27 dager i kirken og leverte "200 stk. Muursteen". Dessuten ble det anskaffet "Steen sværte" som tyder på at pussen er blitt malt. Både utvendig og innvendig har pussen rester av farve, bl.a. er det rester av rød kvadermaling rundt østvinduets utside. På vestgavlen, like over gulvet i tårnets 3. etasje, er det malt med rødt en spinkel bladkrans hvori initialer OESM (?) og årstall 1704. Lenger nede på vestgavlen er det rester av dekor i gråsort på nordsiden og rødt på sydsiden.

Portaler. Kirkens vestportal er opprinnelig. Den har inntrukket anslag og er 118 cm bred i anslaget. Utenfor anslaget vider den seg ut med to resesser som begge er 15 cm brede og dype. Anslaget og resessene overdekkes av spissbuer som springer direkte fra sidene uten markert vederlag. Innenfor anslaget har åpningen stikkbueavdekning. Stikkbuens topp ligger i nivå med ytre resess' buetopp og 325 cm over opprinnelig bunn, som ligger 8 cm over gulvet i kirken. Portalen er murt av røde tegl med middelalderformat 9 x 14 x 28 cm. Den er en gang blitt utvidet i bredden ved at anslaget er blitt revet fra gulvet til buen. Senere er anslaget blitt murt opp igjen til opprinnelig form. Dette skjedde antagelig 1952, da portalen fikk ny plankedør, som sitter i nedre resess og er tilpasset portalens spissbue. Tidligere hadde portalen rektangulær tofløyet fyllingsdør.

Sydportalen sitter ca. 4,5 m fra østhjørnet. Den er antagelig opprinnelig, men er blitt forandret utvendig, hvor den nå har en rektangulær plankedør kledd med profilerte bord i fiskebensmønster. Portalsidene har spor som tyder på at portalen opprinnelig har hatt anslag i flukt med ytre murliv. Innenfor det utrevne anslag er portalen 93 cm bred og har stikkbuet avdekning. 1 flukt med indre murliv er portalen 112 cm bred. Vederlaget ligger ca. 205 cm over kirkens gulv og buetoppen ca. 13 cm høyere. Her sitter en fyllingsdør med vindu i øvre fylling. Døren er antagelig fra 1790, da det ble laget "... 2 Dører til Kiærken, den eene med glas Ruder... ".

Vinduer. Kirkens østvindu har beholdt sin opprinnelige form. Det vider seg ut innover og er ca. 135 cm bredt innvendig. Her overdekkes det av en 23 cm høy stikkbue med vederlag ca. 210 cm over bunnen. Innerste del av bunnen er vannrett, men ca. 30 cm fra indre murliv er bunnen trappet opp 4-5 cm og stiger så ca. 50 cm til 10 cm fra ytre murliv. Her er det lagt inn en ca. 10 cm høy bunnsten som dekker opprinnelig bunn. Vinduet er utvendig 28 cm bredt og har sider som går vinkelrett inn og skjærer seg sammen med smygene ca. 7 cm fra ytre murliv. Lysåpningen har opprinnelig vært ca. 135 cm høy utvendig. Høyden svarer altså til innvendig bredde og murens tykkelse. Oventil avsluttes åpningen med spissbue i en nedforing som går 28 cm inn i åpningen. Nedfåringen går ca. 40 cm ned under den indre stikkbue. Det forekommer store røde tegl av middelalderformat i buen, men sidene er murt av natursten som er tuktet inn mot åpningen. Utvendig puss har rester av rødbrun kvaderimiterende maling. Vinduet har nå rektangulær treramme.

Kirkens sydmur har antagelig hatt vindusåpninger opprinnelig, men de må være blitt utvidet første del av 1700-årene, da det også ble laget nye vindusåpninger. I 1704 ble et lite vindu på svdveggen utvidet og utstyrt med ny ramme. Nordmuren har antagelig ikke hatt vinduer opprinnelig, men 1728 ble det brutt åpning her og satt inn vindu med trekarm og glass ved prekestolen. Likevel var kirken for mørk, og 1731 ble det brutt åpning på sydmuren like ved døren og satt inn et stort vindu. Ved besiktigelsen 1739 ble " De 4re Vinduer som findesudi Choret " og "... De 2de Vinduer udi Selfve Kircken " funnet i god stand. Senere ble vinduene fornyet og reparert flere ganger. I 1772 fikk ett vindu 28 glassruter og et annet 14 ruter; samtidig ble det anskaffet bly. Vinduene hadde altså små blyinnfattede glassruten. Nye vinduer med beslag og glass ble levert 1808, og 1838 ble det anskaffet 2 fag vinduer med karm og glass samt en mindre grind med glass. I 1856 må vinduene være fornyet eller omfattende reparert, for det ble kjøpt "... 7 fag Vindusbeslag m.m .... " og det ble satt inn glass i vinduene. Nå har sydmuren 3 like vinduer som har vannrett treoverdekning og innvendig smyg. Trekarmene har vannrett midtpost og 2 x 4 ruter i hver grind. Nordmurens vindu har samme form og utførelse, men er lavere og har 2 x 3 ruter i hver grind.

Over kirkens vestportal har vestmuren opprinnelig hatt et vindu. Da kirken skulle settes i stand igjen etter den lange forfallsperioden, lovet Jesper Gregersen i 1683 "... at lade indsette it Nyt Windue offr den store Kircke Dør ... ". Etter at kirken hadde fatt vesttårn 1728, ble vinduet omgjort til dør fra vesttårnets annen etasje til galleriet, som ble satt opp 1741. Ved den anledning og ved senere utbedringer av døren er vinduets utside og bunn blitt utrevet. Innvendig ligger nå bunnen ca. 35 cm over vestportalens buetopp. De innvendige sider later til å være bevart. Her er åpningen 140 cm bred. Den overdekkes av en ca. 25 cm høy stikkbue med vederlag ca. 230 cm over bunnen. Åpningens overdekning smalner av utover, og vestvinduet kan ha hatt omtrent samme form og størrelse som østvinduet, men har sittet noe høyere i muren. Mens vestvinduets buetopp ligger vel 1 m over nåværende himling, ligger østvinduets omtrent 1 m under.

Tak. Da kirken ble satt i stand i 1680-årene etter den langvarige forfallsperioden, var takene dårlige. Kirken mottok tekningsbord og teglsten som gave, og i løpet av 1680 - 81 fikk kirken bordtak som ble tekket med tegl. Det later imidlertid til at det gamle sperretak ble beholdt. I en beretning fra 1733 om tilstanden før reparasjonen heter det at kirken var "... meget slæt paa Indredning sampt gandsche forfalden paa Taged, allene med et forældet og forraadnet Spaantag ... ". I 1699 fikk kirken nytt sperretak. "... Till at Forferdige taged med Nyt Sper verch i Stedenfor det gamble forfaldne og udøgtige med teigll at paahenge og de teigl som alle Rede der paa ligger at legge till Rette og forbedre Sambt Windscheeder og Værhuver och alt huad som behøffues at Reparere ... ". I 1790 ble det satt opp to kors på kirketaket.

Kirkens nåværende takstol må være satt opp i 1800-årene, antagelig 1854-56. Da ble det anskaffet adskillig tømmer og treverk, og det ble utført tømmermanns- og snekkerarbeider. De murarbeider som ble utført samtidig må ha bestått i å rive av øvre del av gavlmurene og avrette murkronene i forbindelse med at takreisningen ble senket. De gamle loftsbjelker og himlingen som er festet til dem, er blitt beholdt, men det er lagt opp nye ytre murremmer på langmurene. Det nåværende tak bæres av sperrer hvis fotende står på ytre murrem, mens toppenden hviler på en mønsås. En sideås på hver side understøtter sperrene under midten. Åsene er lagt opp i gavlmurene og understøttes dessuten av en serie indre sperrebind som korresponderer med annethvert av de ytre sperrebind. De indre sperrebind hviler på loftsbjelker og avstives med hanebjelker som understøtter sideåsene. En del av takstolmaterialene har spor etter tidligere anvendelse og kan ha hørt hjemme i den eldre takstol. Takene har bordtak som bærer tegl på lekter. Bordtak, lekter og tegl ble omlagt 197l.


Takrytter / tårn Før kirken ble satt i stand i 1680-årene hadde den hverken tårn eller takrytter. Da kirkens murer og tak var reparert, ble det 1684 "... bekosted paa det Nye Klocketaarn at Lade bygge till Kirchen ... ". Det fremgår ikke om det var en takrytter som ble båret av taket eller et tårn foran vestgavlen. I 1720-årene må kirken imidlertid ha fatt et vesttårn av tre, for 1727 "... blev det nye opbygte taarnhuus ved Enden af Kirken ... " strøket med tjære tilsatt brunrød farve. Vesttårnet omtales i besiktigelsen 1739. "... Paa Kircken findes intet taarn mens I dend Stæd er opbygt ved Enden af Kircken en Stupul af Træe Tømmeret, hvorudi henger 2de Klocker, dend eene af dem er brusten og dend anden god. Stupbelen indvendig fattes indredning. Dørren for Kircken som staar ved udgangen af Stubbelen er god og forsvarlig ... Stubpullens optømmerede Træe Vægger udvendig, tillige med dets Tag som er Tegt med Tagsteen, er got ... ". Vesttårnet har altså vært laftet opp
av tømmer i flere etasjer. Annen etasje har gitt adkomst til kirkens vestgalleri gjennom dør over kirkens vestportal, og øverst har klokkene hengt. Om taket sies bare at det var tekket med tegl,men en opplysning fra 1763 om at det ble satt nye vindskier på vesttårnet tyder på at det hadde sadeltak. Samme år ble det anskaffet et stort antall bord og lister, og det ble utført kledningsarbeide, bl.a. til "... den vestere og Nordre Væg af Stupulens Bordklædning ... ". Det er tydelig at vesttårnet ble bordkledd utvendig, og til slutt ble det malt med oljefarve "af Blegvid Farve og Colør".

Utsikt mot kirken

Bønsnes kirke fra øst
Fotografikk

Det nåværende vesttårn må være oppført i forbindelse med de store tak- og murreparasjoner i 1850-årene. Taket har spir med kule og fløy med årstallet 1862. Tårnet er oppført som et bindingsverksbygg som er satt inn mot kirkens vestmur. Veggene i tårnet går ca. 2,5 m høyere enn kirkens møne, og tårnet er avdekket med et lavt pyramidetak som er tekket med tegl. Utvendig er veggene kledd med stående staffpanel som deles av en vannrett list i veggenes halve høyde. Tårnet har kvadratisk grunnplan og er delt i 4 etasjer som alle belyses av et rektangulært vindu i hver av de tre fri vegger. Klokkestuen i øverste etasje har to rektangulære Iydglugger i hver av de 4 veggene. Vestportalen har tofløyet fyllingsdør. Utvendig er dør og vinduer og Iydgluggenes lemmer malt sjokoladebrune, mens veggkledningen er hvitmalt.

Våpenhus, sakristi. Separate tilbygg som har tjent som våpenhus og sakristi kjennes ikke. Etter at kirken fikk vesttårn, har dettes første etasje tjent som våpenhus.

Sakristi omtales i de skriftlige kilder, men det siktes da til et avpanelt parti i kirkens nordøstre hjørne' Det har ca. 2,5 m høye paneivegger mot svd og vest og ble satt opp 1729. I vest har det adkomst til prekestolen, mens sydveggen har dør og gittervindu til koret.

Himling. Det er uklart om kirken opprinnelig har hatt plan himling eller om kirkerommet har vært åpent til møne. Kirkens opprinnelige vestvindu har gått vel 1 m høyere enn langmurene, og en vannrett himling i dette nivå vil ha skåret tvers over vinduet. Etter at kirken ble satt i stand i 1680-årene, har den hatt himling festet til loftsbjelkene. Den trengte reparasjon 1739, og 1790 ble den omlagt med tilskudd av nye bord og ble dekorert med skymaling. Denne himlingen, som er bevart, består av glattkantede bord som er festet til undersiden av loftsbjelkelaget.

Gulv. Kirkens gulv var i noenlunde stand ved besiktigelsen 1739. Det kan være lagt da kirken ble satt i stand i 1680-årene; de tidligere gulvforhold er ukjent. De nåværende gulv av planker med ujevn bredde ligger øst-vest med fall mot øst og er spikret til tverrgående bjelkelag. Gulvet er hevet ett trinn ved alteret. Benkenes vanger hviler på ca. 15 cm høye benkestokker som er lagt over gulvene.

INTERIØR

På korets nordside et avpanelt sakristi hvorfra oppgang til prekestolen. Antagelig er det dette som omtales som "en nye afdeling paa den vestre Side i Kirkens Koor" i 1 7 29, og som 1 0 år senere omtales som skriftestolen og hvor det fantes et låsferdig skap til ornamentene. Døpefont står på nordsiden og en benk på sydsiden i koret. Galleri langs vestmuren og frem langs nordmuren. Orgel på vestgalleriet. Innelukkede stoler under vestgalleriet, på hver side av midtgangen.

Ovnsfyring. Ovn plassert ved skipets sydmur.

Farveutstyr. Interiøret har to sikre lag av kalkmalerier. Yngst er skyggemalingen; gråsort bak altertavlen, dekket av en overkalking. Under dette ligger nok et lag med skyggemaling i gråsort. Dertil kommer et lag med rød dekor av samme karakter som den man fant i Vike kirke. For øvrig er farvene fra 1790, da Ole Robart malte "den nye Himling, Kohret og stoelerne i Kircken" for 40 rdl. Senere ble han betalt 25 rdl. for å male og forgylle prekestolen med himlingen, døpefonten og himlingen, de 4 evangelister på "sakristiet" og skipet i kirken. Himlingen er lys gråblå med flere rekker små skybanker langs alle sidene. Skyene har lys topp, rettet mot midten av taket, og mørk underside, avrettet etter kanten av himlingen. Taklisten er gråhvit med rødskjær og marmorert med mørkere og lysere blå årer samt brune årer.

Alter med fyllinger i profilert ramverk, en på hver kortside, to på fremsiden. Baksiden er dannet av 3 liggende, grovt sagede bord. Alterplaten består av 3 brede, øksede bord med svakt avrundede hjørner på fremsiden. Farver: Det er spor av den eldste bemaling i rødbrunt. Over denne ligger 1700-årenes farver med blågrå plate, blågrått ramverk med rød staffering, lysere gråblå fyllinger. Baksiden umalt. H. 93 cm. Alterplaten 170 x 78 cm.

Altertavle

Altertavle
Foto: Bjørn Johnsen, Buskerud Fylkesfotoarkiv

Altertavle antagelig fra omkring 1700, med nyere malerier og ekstra vinger fra 1788. Snekker- og bilthuggerarbeid i to etasjer med vinger i begge etasjer samt bekroning. Postamentfremspring med symmetrisk bladornament. Storfelt med søylestillinger hvori Moses til venstre og Johannes døperen til høyre. Moses holder stav og lovens tavler. Døperen holder øse og bok. Søylene har bladkapitél, halsring, prydbelte med voluttmotiver og kløverblader. Frisen har symmetrisk skårne ornamenter, to blomsterkomposisjoner med opprutet frøhus samt masker med bladverk. Kronlist med eggstavmotiv. I storfeltet er innsatt lerret med nattverdmaleri fra 1736. Overetasjen har korsfestelsesmaleri fra 1800-årene. Muligens har det vært en skåret korsfestelsesgruppe her opprinnelig. Av denne er Maria og Johannes satt opp på hver side av maleriet mens krusifikset er slått opp på skriftestolen. Midtfeltet flankeres av engler som holder søyle av samme type som ved storfeltet. Søylene bærer forkrøppet bladlist. Brutt gavl med medaljong og enkelt bladverk. På toppen konsoll med Salvator mundi. På sidene konsoller med engler som løfter bladgren med den ene hånden. Disse engler atskiller seg fra de øvrige figurer og har antagelig tilhørt korskillet opprinnelig (s.d.). Vingene ved storfeltet har profilstilt skikkelse i halvfigur som holder medaljong. Under medaljongen et bladmotiv. Overetasjen har vinger med profilstilt negroid havfrue. I 1788 fikk vingene et ekstra tilføyd ledd med gjennombrutt spinkel ornamentikk bestående av blader, knekket båndverk, sløyfer samt medaljong.

Farver. Den eldste bemaling ligger under de nåvaerende farver. BI.a. er det spor av sort flere steder. -På vingene ved storfeltet er det spor av dyp blått. Under innskriften på postamentet ligger en eldre innskrift. Muligens er tavlen blitt oppmalt i forbindelse med at nattverdbildet ble satt inn i 1736. I besiktigelse 1739 heter det: "Alteret med sin tafle som er nu nyelig meget propert stafferet og med ægte forgyldning Ziret er i meget god Stand". Stafferingen ble utført 1736 av Maleren Leiining som forærte nattverdbildet ved samme anledning. Kirken selv bekostet bokgull som ble anskaffet fra København. 1 1743 heter det dessuten at maleren Ole Rubart hadde penger til gode for arbeid med å forgylle 4 lister på altertavlen.


{short description of image}

Nattverdbilde
Foto: Bjørn Johnsen, Buskerud Fylkesfotoarkiv


Nattverdbildet er en versjon av Peter Candids maleri, bl.a. kjent ved Joan Sadelers stikk, med brennende oljelampe og blått draperi med gule snorer og dusker. Rommet er gråbrunt. Jesus har gul glorie, Judas i forgrunnen rødbrunt hår, de andre gråbrunt eller grått hår. Kjortler i rødt, blått, grønt, gult og lyst rødfiolett. Teksten på postamentet er i gull på sort bunn: "Frelseren her Self Fremsætter/Siælens Dyrebare Rætter/i Sit Eget Kiød og Blod./Hver en Judas Døden Smager, Men hver ræt Discipel Tager/Sig til Livet Derimod".

Korsfestelsesmaleriet i overetasjen er muligens utført av Jørgen Eriksen som hadde annet malerarbeid i kirken 1838. Maleriet viser korset frontalt, Maria Magdalena kneler i rød kjole ved korsets fot. Marken er mørkegrønn, bakgrunnen mørk med lysere parti bak korset.

Tavlens treverk er hovedsakelig i blågrått med staffering i grønt, rødt og gull. Figurene har forgylt hår og skjegg, hvite ansikter med røde kinn og leber, sorte pupiller. Moses og Døperen har rød kjortel og grønn kittel, kantet med gullbånd. Lovens tavler har forgylte romertall på sort bunn. Englene i overetasjen har forgylte vinger, grønn kjortel, grå kittel med gullkanter og rødt for. Salvator Mundi har rød kjortel med gullkanter, forgylt klode, englene på sidene har røde kjortler og grønne kitler med gullkanter, forsølvede vinger og forgylte palmegrener. På soklene under englene leses navn, skrevet med hvitt på sort bunn, til høyre: "Jørgen Andersen, Christen Andersen, Niels Andersen". Til venstre: "Dorthe Christine, Tabitha Christiana, Christiana Catarina". (Dette er antagelig Anders Christensens barn. I alt hadde han 3 sønner og 3 døtre i sine to ekteskap. Hans første hustru het Tabitha.)

De skårne ornamenter er forgylt. Maskene er gråhvite med røde kinn og leber, sorte pupiller, forgylt bart. Vingene i storfeltet er grå. Figurene har grønne ermer med gullbrem. Medaljongene har grønn krans om blågrått felt hvorpå skrevet med hvitt, til høyre: "Her faaes Jesu Guds Søns Kiød Foreenet med det sande Brød Med Winen Samme Frelsers Blod Hand flyde Lod til SyndeBod". Til venstre leses: "O Jesu Frelser sød Dit Dyrebare Kiød er Lifsens Sande Brød og dit Welsigned Blod den Purpurfarfved flod os giver Siæle Bod.".

Vingene i overetasjen har havfrue med lyserød karnasjon, brunt hår, sorte pupiller, blå hale med grønn- og gullstafferte skjell. Bakgrunnen gråhvit.

Den yngre vingeornamentikken har røde bånd, forgylte sløyfer og blader, blå medaljonger med innskrift i gull, til venstre: "Disse Winge er giivet til Alteres Sir og Kierckens Pryde". Til
høyre: "Af Taarkel Ole Lenee ' og Hans Hustru Marta Ols Dater Sten A N 0 1788".

Kneleskammel (forsvunnet) med rødt trekk (1739).

Alterring fra 1726, oppsatt for midler gitt av Anders Christensen og hustru, 3-sidet med brutte hjørner. Tettstilte bord med konturskåret balusterform. Håndlist med vulstprofil på begge sider. Tralverket ble malt 1735 av Monsieur Leüning som stafferte altertavlen: gulbrune, illusjonsmalte balustre. Hjørnestolper i hvitt, marmorert med blå og brune årer. Håndbrett i mørkegrått, marmorert med hvite årer. Grått, sortmarmorert knefall. Skinntrekk.

Døpefont med himling og due. Antagelig fra 1600-årene. Gitt 1726 av Anders Christensen (Frøshaug) og hustru Anna Clausdatter. Fonten er timeglassformet, skåret av én stokk. Står på separat platting. Kummen og foten er 8-kantet med pålagte lister øverst og nederst. Kummen har pålagt dekkplate. På kummens hjørner sitter vingede englehoder, likeledes er det et belte av vingede englehoder rundt skaftet. Kummens nedre del og fotens øvre del er kledd med tettstilte, runde bladfliker.

Farver. Fonten har flere farvelag. Opprinnelig har kummen vært blåsvart, englevingene rundt skaftet har vært malt i rødt og grønt. Senere er fonten malt lyseblå, englehodene lyserøde med røde kinn, forgylte vinger og hår samt grønn bakgrunn. Bladkledningen er hvitmalt, delvis med rødskjær. Listverket er i gråhvitt og rødt. Dekkplaten er hvit med rødmalt akantusranke. Plattingen er hvit med blå marmorering på sidene og akantusmotiv i rødt på oversidens hjørner.
H. med platting 83,5 cm. Diam. 55 cm.

Døpefonthimling, 8-kantet. Profilert listverk rundt kanten øverst og nederst samt langs kanten på undersiden. Vingede englehoder på hjørnene. Langs oversidens kant stående, symmetrisk sveilede plater. 8 utskårne bøyler som samles mot avlang kule. Opphengt i jernstang med trekuler. Antagelig overmalt 1726. Omforgylt og til dels oppmalt av Ole Robart 1790. Farver: Sortmaite sidefelter med hvit innskrift: "Denne Funt er I alt Foræret Bønsnes Kierke af Procurator Segl Anders Christensen og Anna Claus dater 1726". Forgylt listverk. Undersiden blå med forgylt sol i midten. Forsølvet due. Englehodene har hvitrosa karnasjon, røde kinn, forgylt hår og vinger. Platene på oversiden er hvite med grønne trær og fugler. En plate har sort fugl i trekronen, en annen plate har en hjort som springer opp mot et tre. Fuglen og hjorten er også gjengitt i maleriet i Christensenstolen under galleriet. Et felt har skjell med flammende hjerte. Blå bøyler. Rødmalte jernstenger og kuler. Diam. 69,5 cm. H. ca. 56 cm.


Dåpshus (borte), omtalt som "et malet tralverch for Funten og et nyt Gulf der under". Gitt av Anders Christensen og hustru 1726.

Prekestol

Prekestolen
Foto: Bjørn Johnsen, Buskerud Fylkesfotoarkiv

Prekestol 5 fag, barokk. Var opprinnelig gitt til Gran kirke av sogneprest Christopher Mortensen Sand som var prest i Gran 1673-1686. Overmalt og forært Bønsnes 1726. Storfeltene har fylling i knekket ramverk. Profilert listverk mellom storfeltene og de øvre og nedre smalfelter. På hjørnene mellom storfeltene utskårne hermepilastre. På hjørnene mellom de øvre smalfelter vingede englehoder, mellom de nedre smalfelter maskekonsoller. Kraftig fremspringende, profilert kronlist. Langs kanten nedentil store, utskårne hengeplater fra 1726 med medaljong og bladverk samt stor kongle. Foten utgjøres av kraftig trestokk.

Farver. Stafferingen ble utført av Bartholomæus Stoderus. Bevart er storfeltene med Kristus som Salvator Mundi samt evangelistene på grunnlag av H. A. Greys stikk fra 1655. Maleriet av Kristus har sterke clair-obscure-effekter. De andre er tørrere malt. Smalfeltene er overmalt, men rester av den eldste innskrift kan leses. 1 nedre felt mot vest: "Pastor Loci Christopher Martini Sand ... Bartholomæus Stoderus pinx". Under Lukas-feltet leses: "oc Forstandige Mand". Under Kristus leses: "Loffue Kierches Herre (?) haffiier". Under Johannes leses: "... dene Prædikstoel". Stolen ble malt 1726 og "omforgyldet" og delvis malt opp av Ole Robart 1790. Farver: Gråblått med staffering i rødt og gull. Englehoder, hermer og masker har lys karnasjon. Englene er staffert med gull, blått og grønt, hermene med gull, blått og grått mot brun bakgrunn. Maskene er staffert med gull og har volutter og rullverk i grønt. Forgylt innskrift på sort bunn. I de øvre smalfelter leses: "Prædicker Evangelium Tael og forman og straf med ald alvorlighed Titum 2 : V: 15 ". 1 de nedre smalfelter leses: "Denne Prædicke Stol med himmel og alt behørigt Er foræret Till denne Bønsnæss Kircke af Procurator, Seig, Anders Christensen og Hustru Anna Clausdatter Aar 17 26 ". Brunrød bærestokk.

Prekestolens oppgang er sekundært plassert og står skjevt og dårlig i forhold til såvel prekestolen som sakristiet. Plasseringen er antagelig fra 1800-årene. Vangen har fyllinger i profilert ramverk. Det øvre ramtre har blendingen som er beslektet med Christianias snekkerarbeider og et nedre ramtre, som er kuttet på langs, har ornamentikk med brusk-grener samt små buesnitt, likeledes kjent fra Christiania-arbeidene.

Prekestolhimling, barokk. 6-sidet med én bredside mot veggen. Profilert listverk langs øvre og nedre kant. Bladknekter på hjørnene. Undersiden har inntrukket midtfelt med opphengt due. De 5 frie sider har bekroningsplater utført 1727, skåret med medaljong, bruskverk og blader samt konsoll med kongle.

Farver fra 1726: blågrått og blått med staffering i rødt, gull og grønt. På sidefeltene med hvitt på blå bunn: "Luc. 4 V. 18 Gud sende mig at Prædicke Evangelium Gaar bort og prædicker Evangelium. Marc 16 V. 15". I bekroningsmedaljongen leses a) "job 32 v 7 Det bor Dagene at tale og Aarenes Mangfoldighet at I kundgiør Wisdom". b) "Luca 8 V 15 Lad dit Ords Sæd finde en godjord hos Os at vi maa høre og beholde og det i et got Hierte". c) "Rom VI 16: Evangelium Det er en Guds Kraft som giør dem alle Salige som troe derpaa". d) "Exod 4 V 12 Saa gach nu hen.jeg vil være med din Mund og lære dig huad du skal tale". e) "Act. 20 V 28 Gifver agt paa eder og paa den gansche Hiord".

Bokstol. (borte) anskaffet 1823 sammen med en liten "Skeve" (skive?) i sakristiet.

Korskille. I 1726 omtales korskille med to malte og forgylte engler som sto på stolper. Disse var forært av Anders Christensen og kostet 4 rdl. Antagelig er det disse engler som er blitt plassert på altertavlens topp i forbindelse med oppussingen av tavlen, antagelig 1739. De adskiller seg fra de øvrige figurene på altertavlen. I 1739 er korskillet tydeligvis blitt forandret. Det tales således om "Skillerommet I Chorett for Kirken" og anføres at det er "I passabel stand og Ziiret med de 4re Evangelister Billeder". Korskillet ble tatt ned, antagelig like før 1790. De 4 evangelister ble satt opp på sakristiet. En stolpe fra korskillet gjenstår ved sydmuren, men den er kuttet i høyde med brystningen foran forreste benk. Antagelig har begge brystningene foran benkene tilhørt korskillet, idet de begge har et spor i dekklisten etter et innfelt, vertikalt stillet bord. I brystningen på sydsiden sitter sporet 124 cm fra midtgangen. I brystningen på nordsiden sitter sporet 74 cm fra midtgangen. Denne skjevhet kan ha sin forklaring i at blokken som nå står i vest, har stått i korskillet tidligere. Besiktigelsen 1739 nevner at blokken sto i korskillet og at det var en liten sort tavle over den. Blokken ble flyttet 1846 men tavlen er fremdeles bevart på den forreste vangen på nordsiden, hvor det også er spor etter festet av blokken. Rammen om tavlen er profilert, sortmalt og har rester av bronsemaling. Tavlen har hvit, sortskygget innskrift på lyseblå bunn: "Psalm. 41 V. 12 Salig er den, som tager Sig den Nødtørftige til. Herren skal frelse Hannem i den ondetid".

Benker med fyllinger i ramverk i ryggen. Rektangulære vanger med profilert dekklist. Benk nr. 4 - 5 - 6 - 7 fra øst på nordsiden har rikere profilering i ramverket enn de øvrige. Den nederste benk på nordsiden er innelukket med lavt sprosseverk over brystningen samt fyllingsdør med sprosseverk i øvre del. Benken foran har likeledes lavt sprosseverk men mangler dør. Benkene ble malt av Ole Robart 1790: Grått med marmorering i blått og brunt. Brystningene har gråhvite fyllinger, med blå og brune årer og grått ramverk.

På sydsiden i vest er det en innelukket stol som ligger 3 trinn over gulvet i midtgangen. Døren har rundt kikkehull. På dørens utside sitter et stort låsbeslag. Låsen er fjernet og rammen har fått en stor spuns. Mot øst har stolen brystning med 3 vertikale stolper som bærer en list. På listen sitter 4 separat skårne englehoder samt en utskåret bekroning med symmetriske, brutte gavler og dreiede knotter. Englehodene er tydeligvis omplassert, idet alle har to små festehull nederst, som ikke er i bruk. I stedet er de slått fast med store, smidde spikere. Muligens går denne plasseringen tilbake til 1700-årene. Stolen ble brukt av Anders Christensen med familie. Farver: blågrått, bronserte englehoder, oker på bekroningen. Døren har grågrønn ramme, gråhvitt midtfelt, marmorert med blå og rødbrune årer. Inne i stolen, over døren, er festet en planke, 137 x 44,5 cm, med et malt landskap og en medaljong med hvit innskrift på sort bunn: "Anders Christensen, Anna Claus Datter 1726". Medaljongen har ramme med akantusblader i hvitt og rødt, og på toppen to lyserøde engler med palmegren i hånden. Ved et tre til venstre sees en springende brun hjort, og i toppen av et tre til høyre en sort, hvitflekket fugl (sml. døpefonthimlingen). Inne i stolen står en lang krakk med 4 utadskrånende ben. 175 x 24 cm, h. 55 cm. Setet er trukket med blått ullstoff med ullfrynser i forskjellige farver langs kanten.

Prostestol ble satt opp i koret 1706. Christopher Bilthugger ble i den anledning utbetalt 1 rdr. 3 ort. Besiktigelsen 1739, som er meget detaljert, nevner ikke prostestolen. Derimot omtaler den skriftestolen. Muligens er prostestolen da blitt omgjort til skriftestol. Antagelig er skriftestolen identisk med det nåværende sakristi ved korets nordmur. Dette ble oppført 1729 av snekkeren Johannes Pedersen og omtales som en "ny avdeling" i korets vestre del med dør og sprinkelvindu. Rommet består av bordvegg mot syd og vest. 1 sydveggen sitter dør og et lite sprossevindu. I vestveggen er utspart plass for prekestolens oppgang og over denne sitter en høy, svunget gavlbekroning med utskåret gitterverk og med bred profilert kantlist, forsynt med skårne bruskog bøyleformede ornamenter på oversiden. På toppen står en vase med girlande rundt korpus og riflet bukparti. Gavlen sitter tydelig sekundært plassert, og det kan tenkes at den har tilhørt prostestolen opprinnelig. Gulvet i sakristiet viser en utvidelse, fra den østre del frem til og med døren, hvor gulvbordene ligger nord - syd, og den vestre del, hvor gulvbordenc ligger øst vest. Øverst på utsiden av langveggen sitter en profilert list som bærer 4 evangelistskulpturer og 5 konturskårne bruskplater. Dette utyr har tilhørt korskillet opprinnelig. 1 1 735 omtales evangelistene i forbindelse med "korsdørren" men i 1 790 heter det at de sto på sakristiet og ble malt av Ole Robart. Evangelistene er rustikke. Johannes er skjeggløs mens de andre har fullskiegg. Samtlige har sid kjortel med skrått skjerf og tvunnet belte. De holder oppslått bok på den fremrakte venstre arm. Den høyre arm, som strekkes frem på lignende måte, holder penn. Samtlige har evangelist-symbolet på sin høyre side. Sakristiet ble malt med "perlecouleur" av Ole Rubart (Robart) 1743: lyst grågrønt treverk. Kronlisten på sydsiden er rød med mørkere sjatteringer. Evangelistene har lyserød karnasjon, røde kinn, hvite øyeepler sorte pupiller, mørkt gråbrunt hår og skjegg, hvit bok og sort penn. Mørke, gråblå drakter med lyseblå kanter og forgylte skj@rf og belter. Blå sokler med hvit innskrift: St. Matheus, St. Marcus, St. Lucas, St. Johannis. Attributtene: Hvit engel, brun løve og brun okse, forgylt ørn. Bruskplatene er hvite med grønne stafferingen, blå medaljong i rød ramme. Gavlbekroningen er staffert med rødt, blått og gull, rød urne staffert med gull. Forgylt gitterverk.

Klokkerbenken har brystning med 3 høye fyllinger, sete langs sydmuren og ryggpanel opp til vindushøyde. I hjørnet er panelet ført 48 cm opp langs vindussmygen og i denne høyde er det trukket over langs østmuren i bredde 78,5 cm. I hjørnet, over panelet, er det oppsatt en trehylle og her er Mariastatuen og to store trestaker plassert. Brystningen har lysegrå fyllinger, marmorert med blått og brunt og lyst blågrått ramverk- H. 122,5 cm, l. 212,5 cm.

Galleriet hviler på 4-kantede stolper, plassert ved murene og mot midtgangen. Brystningen har fyllinger i profilert ramverk. Vestgalleriet viser to oppførelsestrinn. Midtpartiet ble oppført 1740 og omtales som et "koor" over kirkedøren med inngang fra tårnfoten. Brystningen er senere kuttet av hensyn til orgelprospektet. Søndre del av galleriet iigger høyere enn midtre del, mens nordgalleriet ligger lavere. Antagelig er nordgalleriet yngst. Galleriet ble malt av Ole Robart 1790: lysegrå fyllinger, marmorert med mørkere og lysere blått, til dels svakt brunt og grønt. Ramverk og stolper i lyst blågrått.

Orgel. Bygget av Anders Gomnæs ca. 1840 for Hole kirke. Disposisjonen har antagelig vært: Gedackt 8', Principal 4' (i fasaden), Fløyte 4', Principal 2', Salicet 2', Mixtur 3 kor, Trompet 8',Cymbelstjerne, videre sløyfelade, mekanisk traktur og registratur. Orgelet ble reparert i 1962 og 4 stemmer satt i spillbar stand. Alle originale fasadepiper, bortsett fra én, ble satt på sin originale plass. De to originale belger ("froskmuler") er bevart. Fasaden har rokokkoornamentikk som muligens skriver seg fra et eldre orgel i Hole. I 1799 ble det bestilt et orgel til Hole fra Peder Christophersen på Modum for 400 rdl "dog uden maling og forgylding"). Ornamentikken er fordelt på vinger, toppstykke og fotstykke og dessuten på to skråttstilte brett som danner skille mellom et nedre felt med større piper og 2 sokkelfelt med mindre piper. Ornamentikken er gjennombrutt og består av rocailler, blomster og blader. Farver: grønt og grått med forgylt ornamentikk- H. 199 cm, br. 155 cm, dybde 68,5 cm. Br. over vingene 203 cm.

Jomfrua

Maria med barnet (1)
Foto: Riksantikvaren

Skulptur og maleri. Maria med barnet, antagelig fra midten av 1200-årene. Maria har kløverbladskrone, slør over bakhodet, kappe som faller ned bak skuldrene, kjole med smale, nesten plisserte folder, belte om livet, V-formede fall på forsiden, tilspisscde sko. Hun sitter på enkel, smal benk. Høvre hånd, som holder roten for liljen, er fremrakt. Med venstre hånd holder hun opp en kappeflik, samtidig støtter hun barnet som sitter på hennes venstre kne. Barnet har krone med runde takker. Høyre hånd, som er fornyet, holdes fremrakt og løfter et liljescepter, venstre hånd hviler på en tykk bok.

Madonna

Maria mesd barnet (2)
Foto: Bjørn Johnsen, Buskerud Fylkesfotoarkiv

Høyre kne holdes høyt løftet. Figuren ble malt opp 1726 på Anders Christensens initiativ. I 1931 - 32 ble den avdekket og konservert av Gerhard Gotaas. Farvene som har ligget på krittgrunn er i det vesentlige falt av. Maria har hatt forgylt kjole. Kappen har vært blå innvendig og rød utvendig. Kjolen har rester av nyere dyp grønn farve i foldene. Barnet har hatt lignende farver på kjortelen, forgylt krone. Tronen har spor av blåsort og rødt med sorte linjer. I barnets bok leses: "Biblia Sacra". H. 91 cm. Begge hadde en nyere, løs, rund knott på issen, fjernet ved restaureringen.

Krusifiks

Krusifiks
Foto: Bjørn Johnsen, Buskerud Fylkesfotoarkiv

Krusifiks, nordtysk type, antagelig fra annen del av 1400-årene. Tornekrone med tverrbånd, lange hårlokker ned foran skuldrene, sterk markering av bryst- og bukparti.
Lendekledet er samlet i fronten. Føttene er festet med én nagle. Kors av nyere dato, muligens fra 1726. Rett avsluttede armer, titulusplate med svakt innadsvungne sider. Farvene fornyet 1726. Grårosa karnasjon, brunt hår og skjegg, grønn tornekrone. På titulusplaten leses: "INRI". Kristus h. 60 cm, br. 46 cm, kurset h. 84 cm, br. 57 cm.

Krusifiks med Maria og Johannes. Krusifikset antagelig fra 1700-årene, tydeligvis kopiert etter det ovennevnte senmiddelalderske krusifiks, med lignende bryst- og bukutforming, samt lendekledet lagt på samme måte. Forgylt hår og lendeklede. Korsets øvre arm mgl. Kristus h. 59 cm, br. 51 cm. Maria har kappen over hodet, den ene fliken er samlet opp under høyre arm, hendene løftet og i tilbedelse. Gul kjole, fiolett kappe, staffert med gull. H. 43 cm. Johannes med høyre hånd på brystet, den andre senket. Rundt livet bredt belte som er knyttet foran og har store dusker i endene. Rød kjortel, staffert med gull. H. 44 cm. Figurene har antagelig vært plassert i altertavlen før korsfestelsesmaleriet kom opp. Skjæringen ligger nær opp til skjæringen i Salvator Mundi på altertavlens topp.


{short description of image}

Julenatt, maleri
Foto: Riksantikvaren


Maleri på lerret av julenatt etter kobberstikk fra 1600-årene av Steffano Scolari (Le Bl. l) forært av Jørgen Nachschow og hustru 1779. Maria har rød kjortel og blå kappe. Barnet ligger svøpt i hvitt klede i gråbrun kurv. Josef har grå kjortel, rødbrun kappe. Den nærmeste av hyrdene har hvit kjortel med lyse, rødfioiette sjatteringer, blå kappe med gul krave og rosa hodeplagg. Den mellomste hyrden har brun kjortel, rød kappe med hvit krave, den bakerste blå kjortel. Inn fra venstre kommer ung mann i grønn drakt med et slaktet lam. I bakgrunnen arkitektur i grått og brunt, i midtfeltet buet åpning mot et landskap i gult og grønt, blå himmel og hvite skyer. Ramme av smale, profilerte lister, sortmalt med gullstaffering. Nederst er rektangulært innskriftfelt med gul skrift på sort bunn: "Denne Tafle er Foræret til Bønsnes Kierke af Procurator Jørgen Nack Schou og Hans Hustru Karen Sophie Sehested Anno 1779". Øverst et trapes-formet felt med gul innskrift: "Luc: 7 : C : 1 : 14 v : Christi : Fødsel
: i Betlehem". H. med ramme 207 cm, br. 149,5 cm. H. uten ramme 147,5 cm, br. 143 cm.

3 kobberstikk. a) Korsfestelsen med Maria og Johannes og Maria Magdalena ved korsets fot. Kolorert i blått og rødt. Oppklebet på treplate. Profilert, sort ramme. Mål 47 x 36 cm. Ramme 55 x 43,5 cm. Dep. i Nasjonalgalleriet. b) Misjonsbefalingen med Jesus og disiplene. Innskriften delvis skjult av papirramme: "Pred ... alle Creatur ... ". Festet til prekestoloppgangen på papp-plate, 1 1 x 7 cm. c) Martin Luther i hel figur i sitt studerværelse. Han holder den augsburgske konfesjon i hånden. I bakgrunnen sees hans skrifter: Luthers postill, Wieder den Ablass, Catholicher Will, Vom Abendmahl samt kommentarer. Ved hans side gåsen. Nederst hyllingsvers på latin og tysk samt tekst om at Luther levde i 63 år, 3 mndr. og 10 dager og døde 18 febr. 1546. Stikket er signert "Nicolaus Vischer excudit in Amsterdam". Mål 29,5 x 20 cm. Ramme med springlist, forgylt, 33 x 24 cm.

Rituelle kar. Kalk, sølv. Forbedret og forgylt av gullsmed Knud Smith 1765. Omarbeidet 1855. Høy kupa, innvendig forgylt, med utbrettet kant. Gravert medaljong med innskrift: " 1671 Bertel Jacobsen". Rundt korpus: "I Aaret 1855 er Denne Kalks Overdeel omarbeidet paa Grund af at den var forliden". På undersiden av kupa stpl. CH (gullsmed Chr. Hansen som omarbeidet kalken). 6-kantet skaft, rund, flattrykt nodus med graverte bladfliker på over- og underside. Skaftet har 6-bladet avsetning over 6-passformet fot med vulst og fotrand. Stpl. to ganger BB (?). H. 20 cm. diam. fot 10,6 cm. Disk med gravert kors på kanten. Diam. 1 1,2 cm.

Oblateske i dreiet tre, umalt. Diam. 12 cm. H. 5,3 cm.

Dåpsfat (kat. 1901 nr. 306). Messing. Smal kant med korsblomst-formede stempler samt gravert innskrift: "Gutorm Trulssøn Margrete Laurids daater Le". (1 kat. 1901 står anført Let). I bunnen minuskelkrans omgitt av riller og stor, drevet tornekrone med blomst- og bladmotiver. Diam. 38 cm, h. 7 cm.

Stenkrukke (borte) til å hente dåpsvann i(1733).

Mugge, blåblomstret, hvitt stentøy med tinnlokk, stpl. Villeroy & Boch Liseron Wallerfangen. H. med lokk 21 cm.

1 gammelt malm røkelseskar (borte) (invl. 17 39).

Paramenter. Kirken har vært rikelig utstyrt med alterduker. Fremdeles er bevart 6 eldre duker. a) Lerret med smal kniplingskant på forsiden og brodert i hvitsøm: "SJA IIDL 1710". L 189 cm, br. 112 cm. Antagelig identisk med " 1 fin dreiels alterduk" som ble gitt av Ingeborg Jensdatter i følge kirkestolen. b) Hvit damask, sammensatt av 4 stykker. Ytterst på hver kortside en hvitsømsbord og på den ene siden brodert med gul tråd: "MCMDA". L 200 cm, br. 41 cm. c) Hvit lin med bred hvitsømsbord rundt hele, samt bred knipling langs 3 av sidene. I et hjørne brodert: "KAD (?) 1894". L 105 cm, br. 83 cm. d) Hvit lin med bred bord i tunget utskårssøm og hvitsøm. Motiv: Kors på midten og palmetter på sidene. L ca. 108 cm, br. 95 cm. e) Hvit lin med bred blomsterbord i utskårssøm. L 249 cm, br. 91 cm. f) Hvit, tynn bomull med vevet mønster. Kantblonde i sprang (?). L 123 cm, br. 1 1 2 cm. Nyere alterduk av hvit bomull med blonde. Formet etter altertavlen. L 185 cm, br. 82 cm. Blonde, br. 10 cm.

Alterklede (borte) av lin med gammeldags kniplinger over midten og "lærets Strimble imellem". Hang utenpå alterkledet (1724). Gitt av fenrik Petter Rodders enke Anne Guttorms datter på Onsager.

Sort alterklede (borte) reparert 1772.

Alterklede, rødt. Rundt kantene gråblå bånd med gule tverrstriper. På midten stolpe av samme bånd. Stolpen blir overskåret av rektangulært felt av smale, lyse gråblå silkebånd. Inne i feltet initialer IHSN og KSD (sorenskriver Jørgen Hansen Nachschow på Modum) og under feltet årstall 1671 av lignende bånd. L 292 cm, br. 88 cm.

Messehagel, sort fløyel. Bred, rett form. Langs kanten bredt, kypertvevet bånd, antagelig sølvinnvirket opprinnelig. På ryggen kors av hvit silke samt initialer og årstall av gullbånd "LIS ... CED 1682" (slottsprest Laurits Ibsen og Else Christensdatter!). Rygg h. 105 cm, br. 65 cm. Forstykke h. 92 cm, br. 57 cm.

Messehagel, rød fløyel med kors av gullbånd, og kantet med gullbånd.

Messehagel (borte) gitt av "Laur Laursens kjæreste" 1681. (Hun ble senere omtalt som Commisarie Lars Larsens enke på Bragernes. Antagelig er dette kommerseraad Lauritz Lauritzen på Bragernes. Etter 1720 omtales en ny messeserk (borte) gitt av Anne Laurs Laursens).

Messeskjorte, hvit lin. Br. nederst ca. 445 cm. Br. i halsen ca. 160 cm.

1 damaskes håndkle (borte) i funten (invl. 1733).

Lysstell "2de noged lange Trær med Lysehuller udj, brugt som Lysekroner i Catholichernes og Munkernes tider i Ottesangen om Morgenen ... " (1733).

Alterstaker til vokslys. Jern, høy lyspigg, bred krave, rundt skaft med knopp på midten, bred, svakt hvelvet fot. Rødmalte med hvit knopp. Under bunnen malt med rødt: "Nils Onsager 1654". H. med pigg 30 cm, h. uten pigg 22,5 cm. Diam. 17 cm.

Alterstaker til talglys, messing, høy lyspipe, balusterformet skaft, rund profilert fot. H. 29 cm, diam. 16,8 cm. Stakene er omtalt i invl. 1733.

Lysestaker, tre, dreiet av ett stykke med bred, dyp krave, rillet skaft og bred, profilert fot som hviler på 3 runde kuler. I begge staker står to høye trelys med utskåret flamme. Farver: Skål i grønt, hvitt og blått, skaft i hvitt, rødt, grått og lysfiolett. På foten spor av bronsering og innskrifter med røde bokstaver "Anders Christensen 1727" og "Anna Claus Datter 1727". H. med lys 136,5 cm, h. uten lys 38 cm, diam. 18,5 cm.

"1malm lyse Arm" (borte) med to piper ved prekestolen (1733).

1 jern lysesaks (borte) (1733).
1 blikklykt. Rund. Traktformet tak med 3 små piper (invl. 1733). H. 31 cm. Diam. 1 1 cm.

Lyseske, sinket. Flatt lokk med profil langs kantene. H. 9 cm. Lokket 57 x 10,6 cm. I esken ligger rester av et vokslys med brunsort dekor i spiralmønster.

Klokker. " 1 gamell Kloche med Rone bogstaffer paa kom fra Hole Kirche i stedenfor en store dito som berettes av Hole Kirche tilforn faaed fra Bønsnes". Runeinnskriften, som ble gjengitt og tolket av Ivar Wiel (UB ms. 35 40) er i NIYR tolket som "porgeir prester let gera mik ion gerde mik med guz misku" (Torgeir prest lot gjøre meg, Jon gjorde meg, med Guds miskunn). Klokken, som veide 6 lispd., ble omstøpt i Amsterdam 1753 sammen med en klokke på 12 lispd. samt en liten matklokke som var gitt av sogneprest Hans Teilmand. De to nye klokker er fremdeles bevart. a) Øverst bord med ranke og vingede englehoder derunder innskrift. SOLI DEO GLORIA 1753 samt bord med hengende akantuspalmetter. Diam. 42 cm, h. med krone 40 cm, h. uten krone 33 cm. Riller pa overgangen og langs kanten. b) Øverst bord med akantus og putti, derunder innskrift SOLI DEO GLORIA AO 1753 samt bord med hengende akantusblad og girlande. Riller på overgangen og langs kanten. Diam. 51,5 cm, h. med krone 52 cm, h. uten krone ca. 43 cm.

Bøker . Noen eldre bøker er bevart : Alterbog for Danmark - Norge 1783, Alterbog 1889, Evangelisk Christelig Psalmebog, Chra 1816, Landstads kirkesalmebog, Chra 1875, Kollekter, Epistler og Evangelier etc. og den nye høymesseliturgi, Kra 1887.

Kirkebok anskaffet 1674 - "... indbundet i hvidt pergament i Quarto, hvorudj enhver der til Kirken give wille, Sig haver indschrevet ... ".

To nummertavler, buet topp. Sortmalte med hvit frakturskrift: "Indg. No, Før Prædi. No, IP. stolen No, v. Daaben N,, v. Nadveren N 0, cathechisation N, Beslut No". Hensatt i tårnet.

Skip, 3-master med to rader kanonporter. Ialt 18 kanoner på hver side, dessuten to kanoner akterut, én på hver side av roret. Akterspeilet har stor, utskåret plate med akantusranker og navnebrett, derover trapesformet kahytt med 3 vinduer, utskåret englehode samt ranker og lanterner på sidene. Øverst medaljong med brystbilde av en kvinne under glass, innrammet av akantus. I forstavnen to ankere. Løve som gallionsfigur. På akterdekket 3 utskårne figurer, iført skjørt, lue, og med hendene i siden. På den ene skipsside en flatskåret figur, på den andre to flatskårne figurer. Seilene er delvis opprullet på rærne. Enkelte seil er fomyet. Mastetoppen, baugspryd og flaggstang akterut har lange Dannebrogsflagg av lerret med kors av bendelbånd. Stormast og formast har vimpler. Midtskips henger en messingklokke. Farver: rødt skrog, forgylt og brunmalt kjølvannslinje, hvitmalt bunn. Nederst blå kanonporter, øverst røde kanonporter. Røde lokk med hvite kors, sorte kanoner. Forgylt akantus. Hvitt navnebrett med "Sant Nicolay" i rødt. Mers og salinger rødmalt. Mastetoppen, baugspryd og flaggstang har forgylt kule. På den ene side av skroget med hvite bokstaver: NAS, på den andre siden NAS 1729. Skrogets l. 112 cm, h. 140 cm (med mast).

Møbler. Skrin til oppbevaring av dokumenter. Beslått med symmetrisk formede jernbeslag. Malt 1727. Lokket har beslag over midten og på begge kortsidene. Kassen har 3 vertikale beslag på forsiden. Det midtre beslag går halvveis inn under bunnen mens de andre beslag er ført rundt under bunnen og opp til hengslingen på baksiden. Sidestykkene har horisontale beslag med feste for hankene. Skrinet har 3 låser, en vanlig lås og to hengelåser, alle på forsiden. Opprinnelig har hengelåsene vært gamle stokkelåser, men den ene er forsvunnet og erstattet med moderne hengelås. Farver: gulbrunt skrin med røde beslag. På lokket er malt med hvite bokstaver: "Bønsnæs Kirchis Brefve Skrin 1729". Festet med store jernlenker. L 40,5 cm, br. 30 cm, h. 23 cm.

Skap i sakristiet, dør med fylling i profilert ramverk. Kraftig gesims. H. 208 cm, br. 118 cm, dybde 33 cm. Farve: Rødmalt med blåsort dør. Muligens er skapet identisk med det låsferdige, rødmalte skap som nevnes i invl. 1733 og som omtales i skriftestolen 1739.

Stol, renessansetype. Lavtsittende bensprosser samt høytsittende sprosser på sidene. Ryggbrettet sitter innfelt i akterstavene. Umalt. H. 1 44 cm, setet 40 x 40 cm.

Tekstiler (borte) " 1 damaskes haandklæde i Funten" (1733).

Tavle. 5-sidet skuff med høyt, halvsirkelformet bakstvkke. Dreiet håndtak. 'Farver: gråblå, på bakstvkket hvitt innskriftbånd med sort fraktur: "Giver saa skal eder gives" samt med latinsk fraktur: "Luc: 6 : v : 38". L 29,4 cm, l. uten håndtak 13,8 cm, br. 13,1 cm, h. 13,3 cm.

Blokk. Høy, firkantet, beslått med vinkeljern og jernbånd foruten jernbåndene som fester den til stolpen. Lokk med pengesprekk. Stor lås på fremsiden og jernbeslag ført ned til hengelås på begge de tilstøtende sider. Blåmalt. H. 82 cm, br. 20 cm, dybde 20 cm.

Opprinnelig har blokken stått i korskillet, men i 1846 ble den flyttet til kirkens vestre del. I 1689 ble den brutt opp. Den fikk da nytt beslag og låsen ble reparert.

"1 lidet Messing kar som tilforn var baared ilden udj" (borte) (1733).


KIRKEGÅRD OG GRAVMINNER

Kirkegården omgis av hvitmalt stakitt. Den er uten begravelser. I 1726 heter det at Anders Christensen forlangte opprettelse av "et muret Grafsted uden for Kirchen og hoss Kirche Muuren". Dette ble muligens realisert, for i besiktigelsen 1739 heter det ved "dend Nordre Side uden for Kircken ved Steen vingen findes een Smuck hvelvet Grundmuured Begravelse, som tillige er vel techt Anders Christensen tilhørende og af ham self bekostet". Gravkapellet ble antagelig fjernet i forbindelse med murreparasjoner i 1800-årenc. Pussen på utsiden av skipets vestmur har et loddrett spor ca. 1,60 m fra nordhjørnet og ca. 3 m fra vestportalen som kan være avtrykk etter gravkammerets nordmur.

Under kirkegulvet har det vært en rekke begravelser. Kistene ble tatt ut ved omlegning av gulvet omkring 1840.

Angivelig skulle løytnant Christian Bruses kiste være bevart. Bruse ble imidlertid gravlagt ved Hole kirke (Kfr. O. Ovenstad, militærbiografier l, Oslo 1948,s. 16

Utsikt mot bønsnes kirke

Utsikt mot Bønsnes kirke
Pennetegning av Jon Rømmesmo

UTRYKTE KILDER

Statsarkivet. Kirkestol 1676-1727. Localia, Hole1680-81, 1684, 1689, 1699, 1704-06, 1727, 1753-54, 1761-63, 1765, 1768, 1770-72, 1775-77, 1790. Innberetning 1801. Visitasberetning 1828.
Riksarkivet. Kirkedep. visitasberetning prot. 1 (182l).
Antikvarisk arkiv, Riksantikivaren. Regnskapsbok for Bønsnes (1808-1858) avskrift ved Anders Bugge. - Avskrift av kirkestol (1733-1790). - Betenkning vedr. orglet ved Ole Rasmus Krag og Rasmus Ringdal 1963. - Innberetning vedr. kalkmalerier ved Luce Hinsch 1970.
Diverse. Ivar Wiel. Ms. 35 40 (UB, Oslo). Kallsbok for Hole (Hole sokneprestembete). - Peder Hcrslebs journal 1733 (Norderhov sokneprestembctc). - Korrespondanse 1897 - 98 (Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring).


TRYKTE KILDER

Pouel Huitfeldts stiftsbok, s. 195, 196. - JNVs 17, 56, 279. "... Bønesnæss ... staar en liden kircke hoss. Der sigis kong Oluff at vere født ... der giøres ingen tienniste-. - Lars Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796, s. 264. - Iver Wiel, Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals fogderi, utdrag av Topographisk journal, Chra. 1802-05, Oslo 1970. - N. Nicolaysen, Norske fornlevninger, Kra. 1862-66, s. 138 f. - GunnarTveiten, Hole herred Ringerike, Kra. 1914, s. 283 ff. - Anna Lindhjem, Norges orgler og organister til og med 1914, s. 130. - Eivind S. Engeistad, Fortidsminner på Ringerike, Oslo 1930. - Jon Guldal, Bønsnes kirke Ringerike, Røyse 1942. - Aron Anderson, English Influence in Nonvegian and Swedish Figuresculpture in wood 1220-1270, Sth. 1949. - NIYR II, Oslo 1951, s. 3.-5.- Andreas Gjerdi, Ringerikes kirker, Oslo 1973. - Sigrid Christie, Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, Oslo 1973, I, s. 17, II , s. 53, 54, 90, 192, 212.

OPPMÅLINGER

Finn Bryn 1922. 5 blad.